Før jeg brenner ned, av Gaute Heivoll

by Peter on November 11, 2010

Før jeg brenner ned er den Før jeg brenner ned, Gaute Heivollfjerde romanen til Gaute Heivoll. Det er en bok om en pyroman som delvis tar sitt utgangspunkt i en av Norgeshistoriens største pyromanisaker. Når jeg sier ”delvis”, så er det fordi en annen tråd i boken forteller forfatterens historie. Forfatteren er en mann som ble døpt dagen før denne forferdelige saken ble oppklart og som av en eller annen grunn har levd hele livet sitt med historien om brannene og alt det forferdelige som skjedde i et lite lokalsamfunn på det blide Sørlandet, i nærheten av Kristiansand.

Jeg er ikke spesielt interessert i pyromaner og jeg hadde ikke i utgangspunktet trodd at Før jeg brenner ned ville engasjere meg etter å ha lest bokomslaget (egentlig en tabbe – jeg prøver stort sett å la vær å lese bokomslag før jeg leser bøker, jeg vil oppleve dem uten veiledning). Likevel gjorde den det. Og jeg vet hvorfor, i alle fall kan jeg se to gode grunner.

Den viktigste grunnen til at denne boken engasjerer er at den går så dypt, virker så ekte, fremstår som en så autentisk og stort sett forståelig beskrivelse av pyromanen og handlingene hans. Gaute Heivoll griper dypt inn i ham. Gjør ham til et menneske med kjøtt og bein, til en person det er mulig å forstå selv om en ikke nødvendigvis sympatiserer med eller unnskylder ham. Med andre ord fordi det er en bok som forteller en god historie om et menneske, familien hans, bygda og omgivelsene på en fin og varm måte uten klisjeer. Og som makter å se galskapen utenfra på en rolig måte.

Den andre grunnen til å like denne boken er dens stillferdighet. Gaute Heivoll skriver med en lavmælt ro og et betydelig innslag av kontemplasjon som er en Per Petterson verdig. Boken er også spennende konstruert – forskjellige historier som delvis henger sammen er flettet sammen på en konstruktiv og engasjerende måte. Og til og med grusomme historier – som historien om mannen som sprengte seg selv i stykker med dynamitt – blir fortalt i en rolig, sindig, men likevel intens og klar språkdrakt, der flotte bilder som syntetiserer hendelsene blir brukt som formidlingsredskap. I tilfellet med dynamitten er det bildet av moren som går omkring og samler opp delene i forkleet. Et kraftig bilde. Et bilde som blir sittende. Og et bilde som oppsummerer og representerer forferdelsen på en stille og varsom måte.

Før jeg brenner ned forteller en svært usedvanlig og forskrekkelig historie på en aldeles fremragende måte. Det er en rystende og engasjerende roman fra en forfatter som med denne boken tar skrittet opp i elitedivisjonen i norsk litteratur. Gaute Heivoll har helt klart skrevet en av høstens beste romaner!

“Med høy intensitet, men samtidig stor ro, forteller Gaute Heivoll den sterke historien om en pyroman som setter skrekk i en hel sørlandsbygd.” —Sindre Hovdenakk, VG

“Gaute Heivoll er som djervt visuell forteller ikke redd for å kaste seg ut på de sytti tusen favners dyp. Det gjør at han skriver mer enn leseverdig.” —Terje Stemland, Aftenposten

“Fabelaktig fra Heivoll” – Anne Cathrine Straume, NRK

“”Før jeg brenner ned” … er enda bedre enn noe han har gjort tidligere. Snakker vi om høstens opprykk fra kredibel forfatter for de innvidde til norsk husholdningsnavn?” Annette Orre, Dagsavisen

Share and Enjoy:
  • Digg
  • StumbleUpon
  • Facebook
  • Twitter
  • Google Bookmarks
  • Reddit

Related Posts:

Previous post:

Next post: