Menneske og maktene, av Olav Duun

Olav Duun

Olav Duun (21/11/1876-13/9/1939), født på Jøa i Fosnes, var en nyrealistisk norsk forfatter som skrev på nynorsk. Han debuterte samtidig med Falkberget og Undset i 1907, og skrev typisk lange, episke romaner som reiste dype eksistensielle spørsmål.

Det store litterære gjennombruddet kom med seks-binds romanserien Juvikfolke fra 1918. Bøkenes siste del er en samtidsskildring fra et bygdesamfunn. Hovedpersonen Odin Sætran introduseres først i bind 4; I eventyre, hvor han vokser opp som bortsatt hos ekteparet Bendek og Gurianna. De tre første bindene fanger opp 6-7 generasjoners forhistorie.

I tillegg til denne store romanserien er han mest kjent for Medmenneske og Menneske og maktene. Duun ble flere ganger foreslått til Nobelprisen fra 1919 av. I 1925 tapte han den til Shaw med én stemme.

Olav Duun

Bøker av Duun:

  • 1907: Løglege skruvar og anna folk
  • 1908: Marjane
  • 1909: På tvert
  • 1910: Nøkksjølia
  • 1911: Gamal Jord
  • 1912: Hilderøya, Storbåten
  • 1913: Sigyn, Sommareventyr
  • 1914: Tre venner
  • 1915: Harald
  • 1916: Det gode samvite
  • 1917: På Lyngsøya
  • 1918-23: Juvikfolke
    • 1918: Juvikingar
    • 1919: I blinda
    • 1920: Storbrylloppe
    • 1921: I eventyre
    • 1922: I Ungdommen
    • 1923: I Stormen
  • 1924: Blind-Anders
  • 1925: Straumen og evja
  • 1927: Olsøygutane
  • 1928: Carolus Magnus
  • 1929: Medmenneske
  • 1930: Vegar og villstig
  • 1931: Ragnhild
  • 1932: Ettermæle
  • 1933: Siste leveåre
  • 1935: Gud er smiler
  • 1936: Samtid
  • 1938: Menneske og maktene

Menneske og maktene er et storslagent litterært verk om et lite øysamfunn som Menneske og maktene, Olav Duuntrues med utryddelse på grunn av storm og storflom. Handlingen finner sted i øysamfunnet Øyværet, som ligger utsatt til på en øy ute i havet uten ly for uvær og storm. Fra gammelt av er det spådd at Øyværet en dag skal gå under.

Menneske og maktene skildrer en nærmest overmenneskelig kamp mot voldsomme naturkrefter og overnaturlige makter. En stormflod skyller inn over det lille samfunnet en natt og tar flere menneskeliv.

Vi følger flere forskjellige hovedpersoner og blir kjent med historiene deres. Det er vanlige folk – folk som har hatt sine ting å stri med: som har opplevd kjærlighet, sorg, personlige kriser og dype skuffelser. Vi lærer dem alle å kjenne: frikirkemannen Helmer (som er en slags hovedperson i boken), morløse Borghild, enken Kari, sjømannen Torger, vidunderbarnet Roald, den merkelige Ludvik, og flere. På forskjellige måter forsøker de å ta tak i det som skjer når katastrofen rammer og holde motet oppe. På nært hold blir vi del i hvordan de hver for seg kjemper den tunge kampen mot maktene, både de naturen mobiliserer mot dem og de som de bærer på inne i seg.

Boken er en svært sterk historie. Ikke bare er omfanget av katastrofen voldsom, men skildringene er også aldeles gripende og Olav Duuns evne til å få personene til å fremstå som virkelige er nesten enestående. Boken er skrevet på nynorsk i en flott språkdrakt som føles aldeles riktig for denne boken. Menneske og maktene er en av de store bøkene i norsk litteraturhistorie og en av dem som gir den rikeste leseropplevelsen.



Juvikfolket, av Olav Duun

Juvikfolket er på mange måter Olav Duuns hovedverk, selv om det vel er mange som etter hvert Juvikfolket, Olav Duunmener at det antakelig ikke er hans aller beste arbeid. Det omfatter seks bøker: Juvikinger, I blinda, Storbrylluppet, I eventyret, I ungdommen og I stormen. Roman­syklusen skildrer livet til seks-syv generasjoner juvikinger på 18 og 19-hundretallet. På noen måter er Juvikfolket en slags Norgeshistorie for denne perioden. Men boken er også en storartet litterær prestasjon, skrevet med stor styrke og i en kraftfull språkdrakt.

Juvikfolket forteller historien om en ledende bondeslekt gjennom to hundre år. Det er en saga som et malt på et stort, bredt lerret og med en lang rekke interessante, minneverdige og svært så levende personer i persongalleriet. De har mange forskjellige menneskelige styrker og svakheter, men en del av dem er ganske heroiske på forskjellige vis. Romansyklusen viser på en fremragende måte både hvilken storartet forteller Olav Duun var og også dybden i hans psykologiske forståelse. Han fortolker personene i på en mesterlig måte, og gjør dem også forståelige ut fra de forutsetningene de agerer innenfor og tidsperiodene de levet i.

Juvikfolket er et stort litterært verk og en av de virkelig store norske slektssagaene. Her behandles alle de viktige temaene i nordmenns liv i perioden – både nøden og kjærligheten, fortvilelsen og lykken er til stede i denne mektige fortellingen. Gode krefter kjemper mot onde og fellesløsninger mot egoisme, griskhet og råskap. Folk tror og tviler, feiler eller lykkes – men livet går alltid videre.

Hovedpersonen Per Anders har frigjort seg fra livet som husmann gjennom fysisk styrke, hardt arbeid og jernvilje. Han slår seg ned i Juvika, der han rydder jord og bygger hus til nye generasjoner. Og gjennom seks romaner følger vi så slektens videre liv i motgang og medgang i et samfunn i stadig endring. Slektens overlevelse står i sentrum. Og slekten trenger sannelig de mange store og sterke mennene og kvinnene vi møter i romanen.

Med denne romansyklusen skrev Duun seg desidert inn i litteraturhistorien som en av våre fremste forfattere. Om du liker store slektshistoriske bøker, historiske romaner eller gjerne vil lese noen av de sentrale verkene i norsk litteraturhistorie, da bør Juvikfolket stå på leselisten din. Det er en flott bok og god underholdning som vi anbefaler.


Medmenneske, av Olav Duun

Dette er kanskje denne aller beste av romanene til Olav Duun. Medmenneske, Ragnhild, Siste leveåretDuun var en storslagen forfatter. Han kjente landet og han kjente folket, og han kunne beskrive livet som det virkelig var i Norge. Han kjente folkene langs kysten som fant seg harde liv i den smale stripen med tørt land mellom storhavet og snaufjellet. Slitet og strevet, vanskelighetene og problemene, og lykken og gledesstundene også. Og i mange av bøkene sine er han også opptatt av dype problemstillinger knyttet til for eksempel ondskapen. I denne boken spør han om det er mulig å drepe ondskapen med øks?

Medmenneske er den første boken i den såkalte Ragnhild-trilogien, som også består av bøkene Ragnhild og Siste leveåret. Boken skildrer livet på gården Stavsund og unge ekteparet Ragnhild og Håkon. Ragnhild er et positivt menneske – et medmenneske. Hun mener det finnes godt i alle og hun støtter mannen sin i alt. Hos kårfolket Didrik Dale og hans kone Tale, Håkons foreldre, er det annerledes. Didrik vil som sønnen bygge et større kvernhus, men vil ikke dele med seg og samarbeide, og ønsker hele overskuddet selv. Tale gjennomskuer ham og støtter ham ikke.

Sentralt i Medmenneske er konfliktene mellom den gode Ragnhild og den onde og karismatiske svigerfaren Didrik og mellom Didrik og sønnen Håkon. Ragnhild ser gjennom sjarmen til Didrik og ser hvordan han manipulerer alle rundt seg. Og Håkon er en av dem som blir manipulert av ham. Didrik er så "full av fan at han ikkje tør drikke seg full," slår Tale fast.

Boken er full av konflikter, drømmer, liv og følelser – sinne, sjalusi, svik og grådighet, men også glede, offer og storsinn. Den reiser etiske problemstillinger som er akkurat like aktuelle i dag som de var den gang. Konflikten utvikler seg så langt at Ragnhild slår Didrik i hodet med en øks og til slutt blir dømt for drap. Kan det være riktig å drepe ett menneske for å berge et annet?